Du har hørt setningen før. Eg må innrømme at eg liker best Jeff Buckley sin version best.
Sånn er det bare.
Men eg deler den setningen med dere, fordi den har fått en annen betydning for meg. Den har fått en helt annen mening.
Det handler mye om min bror. Han fant nettopp tilbake til veien. Han fant Jesus eller ble funne av Jesus om du vil. Han gikk fra døden til livet.
Har du lest historien om den bortkomne sønnen? Han som forlot faren, men vendte tilbake.
Eg forstår no ordene " For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden."
For min bror kom hjem fra leir. Og han fortalte at han igjen hadde bøyd kne for kongen (Jesus). Vi snakket først litt om det.
Så ba vi ilag. Og eg fikk takke Gud for at min bror har gått over fra døden til livet.
Og gleden tok meg, eg gråt gledestårer. Eller mer korrekt, eg hulk-grein. Klarte ikkje å formulere et eneste ord i bønn. For eg såg hva gave Gud hadde gitt meg. Eg såg at det hadde ingenting med min tro å gjøre eller dei utallige bønnene eg har bedt for min bror. Det var bare fordi Jesus elsker min bror. Jesus hjelper den hjelpesløse.
Og det knuste meg, knuste meg sånn at eg ikkje kunne noe annet enn å takke og prise Herren.
Så fra lippene mine kom det et kaldt og knust Hallelujah, det tok all min styrke å forme dei ordene. Og aldri har eg vært mer ærlig i et hallelujah.
Tanker, i ei tankelaus tid.
torsdag 9. februar 2012
mandag 30. januar 2012
lørdag 28. januar 2012
torsdag 19. januar 2012
Popcorn i smør
onsdag 28. desember 2011
mandag 12. desember 2011
Anis og lakris
mandag 14. november 2011
En andakt
Igår hadde eg andakt på ungdomslaget. Om Matteus 9. Tror eg. Husker ikkje. Den lamme mannen som blir bært til Jesus.
Før eg reiste bort på bedehuset, tok eg en dusj, eg tok på meg en skjorte og en fin bukse. Eg passet til og med på at håret mitt var greit.
Eg tok bibelen med meg, selv om eg ikkje hadde klart å åpne den resten av dagen. Noen ganger er det så vanskelig. Spesielt når eg synder i steden for å lese.
Eg kom på bedehuset. Snakket litt med dei som var der. Da klokken var 5 på og det fremdeles ikkje var en taler der begynte eg og lure. (talerene er avtalt med ca. 6 måneder før dei har andakten).
Eg tenkte eg kunne lese litt i bibelen siden eg bare satt i salen uten å gjøre noe. Eg leste matteus 9. Eg hadde snakket med noen om denne teksten dagen før. Og eg fikk lyst til å dele ett av poengene mine med dei andre i rommet. Men det var litt langt til å ha som åpning.
Kvart over, bestemte vi oss for å starte møtet og at eg skulle ta en apell siden vi manglet taler.
På to lovsanger, ble appellen til en kort andakt. Som eg selv likte veldig godt.
Eg fikk delt Guds Ord.
Da eg satt meg ned tenkte eg, har Gud brukt meg no?
Har eg faktisk fulgt hans råd og vilje?
Eg tenkte at profetene var jo skikkelige folk. Gud likte jo dei. Hvordan kunne han bruke syndige meg. Eg som syndet i steden for å lese bibelen når eg kjedet meg?
Så falt tankene mine på David. David var enn mann etter Guds hjerte. Og han var en synder.
Men da han møtte en utfordring, vente han øynene til Gud.
Eg vet eg ikkje er etter Guds standar, men eg håper eg er etter Guds hjerte.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Før eg reiste bort på bedehuset, tok eg en dusj, eg tok på meg en skjorte og en fin bukse. Eg passet til og med på at håret mitt var greit.
Eg tok bibelen med meg, selv om eg ikkje hadde klart å åpne den resten av dagen. Noen ganger er det så vanskelig. Spesielt når eg synder i steden for å lese.
Eg kom på bedehuset. Snakket litt med dei som var der. Da klokken var 5 på og det fremdeles ikkje var en taler der begynte eg og lure. (talerene er avtalt med ca. 6 måneder før dei har andakten).
Eg tenkte eg kunne lese litt i bibelen siden eg bare satt i salen uten å gjøre noe. Eg leste matteus 9. Eg hadde snakket med noen om denne teksten dagen før. Og eg fikk lyst til å dele ett av poengene mine med dei andre i rommet. Men det var litt langt til å ha som åpning.
Kvart over, bestemte vi oss for å starte møtet og at eg skulle ta en apell siden vi manglet taler.
På to lovsanger, ble appellen til en kort andakt. Som eg selv likte veldig godt.
Eg fikk delt Guds Ord.
Da eg satt meg ned tenkte eg, har Gud brukt meg no?
Har eg faktisk fulgt hans råd og vilje?
Eg tenkte at profetene var jo skikkelige folk. Gud likte jo dei. Hvordan kunne han bruke syndige meg. Eg som syndet i steden for å lese bibelen når eg kjedet meg?
Så falt tankene mine på David. David var enn mann etter Guds hjerte. Og han var en synder.
Men da han møtte en utfordring, vente han øynene til Gud.
Eg vet eg ikkje er etter Guds standar, men eg håper eg er etter Guds hjerte.
- Posted using BlogPress from my iPhone
mandag 17. oktober 2011
søndag 16. oktober 2011
Viste du at døden ikkje er slutten?
Igår begynte eg å le midt i andakten eg holdt, fordi det gikk opp for meg hvor lite det livet vi lever på jorden er i forhold til evigheten. Spør mattelæreren din hva svaret blir når du deler 100år på uendelig mange år...
- Posted using my iPhone
- Posted using my iPhone
Location:Høgdene 11
lørdag 24. september 2011
Dei tre store nådegavene
I første koringterbrev står det et
kapittel som ofte vil kallt kjærligheteshøysang. Kapittel 13. Dette kapittelet
er i den norske kirke brukt både til bryllup og gravferder. Kanskje fordi
KJærlighet er noe alle kan forstå og trenge i en slik situasjon.
La oss lese igjennom 1.kor. 13
Då står igjen disse tre Tro, Håp og
KJærlighet. Men hva er dei for noe egentlig? Er det det leve regler? Fine ord?
eller betyr dei noe mer? Vist vi hadde lest kapittelet før og kapittelet etter
dette i første korinterbrev. så hadde vi sett at Paulus holder på å snakke om
nåde gaver. F.eks. gaven til å tale profetisk. eller til å vere lærer eller å
tale i tunger. Og midt oppi dette nevner han tro, håp og KJærlighet.
Fordi disse tre er gaver fra Gud. Litt på
samme måte som Jesus fikk Gull, Røkelse og Myrra. Så før vi av Gud, tro, håp og
Kjærlighet. Dette er gaver som varer evig. Ikkje som de gavene du får på
julaften. Hvor mange av dei gavene du fikk til Jul i år 2000 har du enda? Det
er forskjellen på gavene som verden gir og dei gavene som Gud gir til oss.
Og Gud gir oss disse gavene ikkje bare
fordi at vi skal bli glade. Men fordi vi kan ikkje leve uten.
Har du lyst å leve uten, håp og
kjærlighet?
Tro er det nok en del som lever uten. Men
bibelen forteller at dei som ikkje tror, ikkje har del i det evige livet.
Jphannes 3.16
Men det å tro er ofte noe vi tenker vi må
klare. Men Bibelen forteller at det er Gud som skaper troen i oss. For at vi
skal følge Jesus så må han kalle på oss først. Han må overbevise deg.
Så hvordan?
La oss lese to vers i Romerbrevet. 1.16 og
10.17 Disse versene forteller at det er gjennom å høre om Jesus han skaper tro
i oss.
Så når du synest det er vanskelig å tro.
Les hans Ord i bibelen. Og be han om å overbevise deg.
Håpet er en gave som ligger fremtiden til.
Håpet handler om det som skal komme.
Bibelen gir løfter om et evig liv. En ny
verden og en ny jord. Vist vi leser i Åp 21.3 og Jeremia 29.11
Troen på Jesus gir oss håp.
Då har vi snakket om Troen og Håpet. Då
skal vi bare avrunde med Kjærligheten. For hva er egentlig kjærlighet. Vedder
på at dere kan en haug med definisjoner. Eg vil tippe at nesten 90% av alle
filmer og alle bøker prøver å si litt om hva kjærlighet er.
Og vi finner kjærlighet over alt rundt
oss. I forskjellige former. Søskenkjærlighet, som dei så fint kaller det når
søsken krangler.
Eller kjærligheten mellom to som gifter
seg.
Kjærligheten dine foreldre har til deg.
Korinterbrevet gir en liten oppsumering om
hvordan kjærligheten er.
kapittel 13 igjen.
Men Paulus oppsumerer kanskje den beste og
mest fantastiske kjærlighets historien i verden i 2 vers i Romerbrevet. 5.6-8
Viste dere at egentlig handler hele
bibelen om denne historien? iallfall det sier dei som har lest hele bibelen.
Jesus døde for oss, så vi kunne ha tro,
håp og kjærlighet.
søndag 11. september 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)






























