Tanker, i ei tankelaus tid.

mandag 2. april 2012

For av nåde er dere frelst ved tro.

Som innledning skal vi snakke litt om hva nåde er.

Dere har kanskje hørt at det betyr GRATIS, og i noen sammenhenger kan det virke som en grei oversettelse. Men hva er då for eksempel nåde-gaver? Gratis-gaver? Eg synest i alle fall det høres litt simpelt ut.

Så eg sjekket det greske ordet som står der. Charis står det. Og det kan bety Glede, velvilje, velbehag og hilsen.

Så når Gud gir oss Nåde-gaver, så kan vi tenke på dei som Gaver Gud gir oss av glede, fordi det behager han.

Eg spurte en god venn av meg som leser litt gresk og hebraisk, og han sa at på hebraisk kunne ordet bety noe som ”den Store bøyer seg ned og viser velvilje den den som er mindre”.

Då ber vi.

Det er to viktige poeng i denne talen.

1. Du har ikke gjort noe for å bli frelst.

2. Vist du ikke har gjort noe, så trenger du ikke å lure på om det du gjorde var godt nok.

Vi begynner med å lese to vers i evangeliene.

Matteus 19.21

”Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!”

Denne mannen spurte om hvordan han skulle få evig liv. Så vist dere lurer på det så er svaret her; ”Kom så og følg med!”

Det andre verset finner vi i Matteus 16:16-17

Det er Gud som åpenbarer. Det er Gud som overbeviser oss om hvem Jesus er.

Det er ikke vi selv om klarer plutselig å forstå det og så tro det. Det er Gud som viser det til oss. Sånn at vi kan Tro det.

Eg har lånt et bra sitat fra Roald Kvam, han var rektoren min på bildøy ; ”Du er blitt satt på trygg grunn, derfor går det ann å bevege seg litt”.

Til dere som ikke kjenner Jesus, og ikke er frelst. Så skal eg si litt om hva det er og hvordan det skjer.

Først til efeserne 2.1-3

Perspektivet, vinkelen vi ser dette ifra er fra noen som er frelst sitt perspektiv.

Men hoved poenget er at Den som ikke er Frelst, er død.

Og det på grunn av syndene. Det er ikke fordi Gud ikke liker deg, det er fordi han hater synd og en dag skal utslette alt som er synd.

Og du klarer ikke i deg selv å slutte å synde, og du klarer i alle fall ikke å gjøre opp for den synden du allerede har gjort.

Det er bare en løsning.

Jesus døde for deg. Når han døde på korset, så døde han for dine synder.

Og vist vi leser i romerne 5.1

Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ved å tro at Jesus døde for deg, så er du rettferdig for Gud.
Han ser ikke lenger synden i deg.
Du er rettferdig.

Det samme står i efeserne 2:4-6

Men legg merke til det som står i vers 5. Av nåde er dere frelst.
Dere er frelst ved tro, fordi Gud bøyde seg ned og viste velvilje til DEG.

La meg prøve å forklare dette litt betre. For nåde er utrolig viktig.
Uten nåde er det ingenting.

Eg hadde nettopp en opplevelse med dette.

Eg en god venn som ble frelst sånn ca. i samme alder som dere.

Han levde et år som en kristen. Men så raknet livet hannes litt. Han og kjæresten slo opp, han hadde plutselig lite venner, i alle fall følte han det. Så han valgte å falle tilbake til det gamle livet.
Han begynte å drikke, feste, han fokuserte på seg selv, utseende, og det han hadde lyst til.
Og han kjente hele tiden på at det var galt. For han kjente Gud, viste hva som var synd.

Og det hele bunner ut i, du skal elske Gud og din neste som deg selv.

Men han var egoistisk.

Og lenge tenkte han at han ikke kunne komme tilbake til Gud.

For han var så syndig, at Jesus ikke kunne fikse det lenger.

Men Gud kalte han tilbake og gav han tilgivelse på nytt.

Og då var det eg såg hvor stor nåden er.

For det samme som han gjorde for vennen min, det gjorde han for meg. Og for deg.

Uansett hvor langt vi går vekk i fra Gud, så bøyer han seg ned til oss.

Uansett hvor stor synden blir i ditt liv, så er NÅDEN større.

Gud strekker seg alltid litt lenger.

Tenk på alt det gale du har gjort. Alt som er imot samvittigheten din. Alle sårende ord du har sagt. Alle løyner du har fortalt.

Så tenker du på at Gud han som er Hellig og hater synd, gav sin egen sønn av Nåde til deg.

Det blir streket under enda en gang i Efeserne 2:8-9

Det er gaver fra Gud. Gaver av Nåde, fordi Gud vil det.

Fordi Gud har velbehag i det. Fordi han har Glede i å gjøre det.

Han sende sin sønn for å dø for oss. Det er den største gaven.

Han gir oss frelsen.

Og han gir oss TRO.

Vist du er frelst er det ikke noe du har gjort. For Gud gav oss alt.

Og akkurat det gjør frelsen sikker.

Det gjør at du kan stole på at frelsen din holder når du en dag står forann Guds trone.

Fordi det handler ikke om det du gjør, men det Gud gjorde for deg, det han gjør i deg, og det han skal fullføre i deg.

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2:10

Alt er av Guds Nåde.

Invitasjon til forbønn.

torsdag 9. februar 2012

Cold and a broken Hallelujah

Du har hørt setningen før. Eg må innrømme at eg liker best Jeff Buckley sin version best.
Sånn er det bare.

Men eg deler den setningen med dere, fordi den har fått en annen betydning for meg. Den har fått en helt annen mening.
Det handler mye om min bror. Han fant nettopp tilbake til veien. Han fant Jesus eller ble funne av Jesus om du vil. Han gikk fra døden til livet.

Har du lest historien om den bortkomne sønnen? Han som forlot faren, men vendte tilbake.
Eg forstår no ordene " For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden."

For min bror kom hjem fra leir. Og han fortalte at han igjen hadde bøyd kne for kongen (Jesus). Vi snakket først litt om det.
Så ba vi ilag. Og eg fikk takke Gud for at min bror har gått over fra døden til livet.
Og gleden tok meg, eg gråt gledestårer. Eller mer korrekt, eg hulk-grein. Klarte ikkje å formulere et eneste ord i bønn. For eg såg hva gave Gud hadde gitt meg. Eg såg at det hadde ingenting med min tro å gjøre eller dei utallige bønnene eg har bedt for min bror. Det var bare fordi Jesus elsker min bror. Jesus hjelper den hjelpesløse.

Og det knuste meg, knuste meg sånn at eg ikkje kunne noe annet enn å takke og prise Herren.
Så fra lippene mine kom det et kaldt og knust Hallelujah, det tok all min styrke å forme dei ordene. Og aldri har eg vært mer ærlig i et hallelujah.