Ensome nattevandringer del 2

Dedikert til Aud Karin og ei emo jente. For ho ene liker vandringer og ho andre er ensom.


Noen ganger, så hjelper det bare ikkje å spørre fint seg selv om hva en føler. Hjertet kommer bare med følelser ikkje svar. Følelser som er noen ganger like formløse som vann, harde og kalde som is og like umulige å få tak på som skyene på himmelen. Og det blir vanskelig å finne ut hvorfor tårene rant nedover kinnet. Tanken kommer aldri lenger, stopper å ser inn dine blå øyne. Begynner på nytt.

Begynner med et smil, ender med en tåre. Men bare en. Mer vil eg ikkje gi deg. Dine blå øyne har mange nok.

Noen følelser trenger to.

Men eg var en ensom nattevandrer.